Deprecated: Hook wp_smush_should_skip_parse is deprecated since version 3.16.1! Use wp_smush_should_skip_lazy_load instead. in /customers/b/2/f/cqklt3ubh/webroots/r975397/wp-includes/functions.php on line 6085 Skatteendringer i statsbudsjettet for 2022 - Krogh Revisjon Deprecated: Hook wp_smush_should_skip_parse is deprecated since version 3.16.1! Use wp_smush_should_skip_lazy_load instead. in /customers/b/2/f/cqklt3ubh/webroots/r975397/wp-includes/functions.php on line 6085

<p>Statsbudsjettet ble lagt fram av regjeringen Solberg. Det er foreløpig usikkert hvilke endringer en ny regjering Støre og et nytt stortingsflertall eventuelt vil gjøre i det fremlagte budsjettforslaget.</p>
<p>Av de skatteforslagene til statsbudsjett vil vi særlig trekke fram følgende:</p>
<p><b>Jobbfradrag for unge</b></p>
<p>Regjeringen foreslår å innføre et nytt fradrag i beskatningen av arbeidsinntekt for unge. Fradraget gis i lønnsinntekt og næringsinntekt, men ikke i trygdeytelser med unntak av sykepenger og foreldrepenger.</p>
<p>Forslaget innebærer at det gis et fradrag på inntil 23 500 kroner ved fastsettingen av alminnelig inntekt for personer som er 17–29 år i inntektsåret. Fradraget blir redusert med 10 prosent av arbeidsinntekten som overstiger 300 000 kroner. Fradraget blir dermed null for dem med arbeidsinntekt over 535 000 kroner. Skatten for unge med lave arbeidsinntekter kan dermed bli redusert med inntil 5 170 kroner.</p>
<p>Les mer i <a href="https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/redusert-inntektsskatt-og-nytt-jobbfradrag-for-unge/id2875192/" target="_blank">pressemelding fra Finansdepartementet</a>&nbsp;</p>
<p><b>Opsjoner i oppstartselskaper</b></p>
<p>Regjeringen foreslår en ny skatteordning for ansatteopsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen. I den nye ordningen vil verken tildeling eller innløsning av opsjonen utløse skatteplikt. Beskatning skjer som aksjeinntekt og ikke som lønnsinntekt når aksjene realiseres. Til gjengjeld kan den avtalte innløsningskursen ikke være lavere enn markedsverdien på aksjene ved tildelingen av opsjonen.</p>
<p>Dagens opsjonsordning erstattes med den nye som også vil omfatte flere selskaper ved at grensene for antall ansatte, driftsinntekter, balansesum og alder på selskapet økes.</p>
<p>Les mer i <a href="https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-opsjonsskatteordning-for-oppstarts-og-vekstselskap/id2875193/" target="_blank">pressemelding fra Finansdepartementet</a>&nbsp;</p>
<p><b>Ansattes kjøp av aksjer</b></p>
<p>Fra 2021 ble beløpsgrensen økt fra 5 000 til 7 500 kroner og rabattsatsen fra 20 pst. til 25 pst. Rabattsatsen foreslås nå økt fra 25 pst. til 30 pst. fra 2022.</p>
<p><b>Foreldrefradrag</b></p>
<p>Regjeringen foreslår å utvide foreldrefradraget. De to øvre grensene i foreldrefradraget erstattes av én øvre grense på 25 000 kroner som gjelder for hvert barn. I dag er fradraget kr 15&nbsp;000 for hvert barn utover det første.</p>
<p>Les mer i <a href="https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/foreldrefradraget-utvides/id2875199/" target="_blank">pressemelding fra Finansdepartementet</a>&nbsp;</p>
<p><b>Redusert trinnskatt på lave inntekter</b></p>
<p>Regjeringen foreslår at trinnskatten reduseres med henholdsvis 0,3 og 0,2 prosentenheter i trinn 1 og 2, som gjelder på inntekt opptil om lag 670 000 kroner. Trinnskattesatsen på høyere inntekter videreføres uendret.</p>
<p><b>Reisefradraget</b></p>
<p>For å tilgodese personer som reiser langt i forbindelse med arbeid, foreslår regjeringen å erstatte dagens satsstruktur i reisefradraget med én felles sats på 1,65 kroner. I dag er det en lavere sats for reise ut over 50&nbsp;000 km.</p>
<p>Videre foreslår regjeringen å differensiere bunnbeløpet i reisefradraget slik at skattytere bosatt i mindre sentrale strøk får et lavere bunnbeløp enn skattytere bosatt i mer sentrale strøk.&nbsp;Av hensyn til&nbsp;våre EØS-forpliktelser foreslås det at skattytere&nbsp;bosatt i andre EØS-land, får laveste bunnbeløp.</p>
<p>Forslagene til endringer i reisefradraget må ses i sammenheng med forslaget om å øke CO2-avgiftene.&nbsp;</p>
<p>Les mer i <a href="https://www.regjeringen.no/contentassets/2ff0f9726e634c0ba49ccc600bac5140/no/pdfs/prp202120220001ls0dddpdfs.pdf" target="_blank">Prop 1 LS (2021-2022) kap. 3.5.&nbsp;</a></p>
<p><b>Formuesskatten</b></p>
<p>Regjeringen vil videreføre formuesskattesatsen på 0,85 pst., men verdsettelsen av arbeidende kapital (aksjer mv. og driftsmidler) foreslås redusert fra 55 til 50 pst. Samtidig foreslås bunnfradraget økt fra 1,5 mill. kroner (3 mill. kroner for ektefeller) til 1,6 mill. kroner (3,2 mill. kroner for ektefeller).</p>
<p>Det foreslås videre å øke verdsettelsen av primærboliger til 50 pst. for den delen av verdien som overstiger 15 mill. kroner, samt å øke verdsettelsen av sekundærboliger til 95 pst. Regjeringen foreslår også å oppjustere formuesverdiene av fritidsboliger med 10 pst.</p>
<p>Dagens praksis med at fiskeri- og oppdrettstillatelser ervervet før 1998 ikke inngår i formuesskattegrunnlaget, oppheves.</p>
<p>Les mer i <a href="https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/lavere-formuesskatt/id2875194/" target="_blank">pressemelding fra Finansdepartementet</a>&nbsp;</p>
<p><b>Leie til eie-ordninger i boligselskaper</b></p>
<p>Regjeringen ønsker å åpne for mer bruk av leie til eie i boligselskaper. I dag setter skattereglene begrensninger for hvor mange boligenheter som kan leies ut innenfor disse ordningene. Regjeringen foreslår at leie til eie-kontrakter som er innenfor 30 prosent av boligselskapets totale inntekter, ikke skal regnes som eksterne leieforhold i relasjon til utleiegrensen på maksimalt 15 prosent. Det foreslås en begrensning i tid på fem år for utleie av den enkelte boenhet.</p>
<p>Les mer i <a href="https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/opnar-for-meir-bruk-av-leige-til-eige-avtalar-i-burettslag/id2875191/" target="_blank">pressemelding fra Finansdepartementet</a><a href="https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/opnar-for-meir-bruk-av-leige-til-eige-avtalar-i-burettslag/id2875191/" target="_blank"><br /></a></p>
<p><b>Konsernbidrag over landegrensene</b></p>
<p>Regjeringen foreslår å lovfeste en begrenset fradragsrett for konsernbidrag til utenlandsk datterselskap i annen EØS-stat så langt dette dekker et «endelig underskudd» i datterselskapet. Dette for å sikre at reglene om konsernbidrag er i tråd med EØS-retten og kun i det omfang EØS-retten krever.</p>
<p>Les mer i <a href="https://www.regjeringen.no/contentassets/2ff0f9726e634c0ba49ccc600bac5140/no/pdfs/prp202120220001ls0dddpdfs.pdf" target="_blank">Prop 1 LS (2021-2022) kap. 6</a>&nbsp;</p>
<p><b>Differensiert arbeidsgiveravgift</b></p>
<p>Nye EØS-regler for regional statsstøtte trer i kraft 1. januar 2022. Norge må innen den tid notifisere og få godkjent en ordning som er i samsvar med det nye regelverket. Regjeringen ønsker å videreføre hovedtrekkene i gjeldende ordning, men med enkelte mindre justeringer i satsene for arbeidsgiveravgift for noen kommuner som følge av at behovet for støtte har endret seg.</p>
<p>Videre foreslås det enkelte endringer i reglene for ambulerende virksomhet. Dette bl.a. for å ta høyde for mer bruk av hjemmekontor.</p>
<p>Les mer i <a href="https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/endringar-i-ordninga-med-differensiert-arbeidsgivaravgift/id2875196/" target="_blank">pressemelding fra Finansdepartementet</a>&nbsp;</p>
<p><b>Forenklet rapportering ved bruk av utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere</b></p>
<p>Regjeringen foreslår forenklinger i rapporteringsreglene for norske oppdragsgivere som benytter utenlandske oppdrags- eller arbeidstakere. Forslaget er ment å imøtekomme bekymringer fra ESA samtidig som det gjør opplysningsplikten mindre byrdefull og ivaretar skattemyndighetenes behov for nødvendige opplysninger.</p>
<p>Les mer i <a href="https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/forenklet-rapportering-ved-bruk-av-utenlandske-oppdragstakere-og-arbeidstakere/id2875944/" target="_blank">pressemelding fra Finansdepartementet</a>&nbsp;</p>
<p><b>Grunnrenteskatt for vannkraft</b></p>
<p>I 2021 ble grunnrenteskatten for vannkraft lagt om til en kontantstrømskatt med umiddelbar utgiftsføring for nye investeringer. I sammenheng med dette foreslår Finansdepartementet en modell der grunnrenterelatert selskapsskatt fradragsføres i grunnlaget for grunnrenteskatten mot at skattesatsen oppjusteres fra 37 pst til 47,4 pst.</p>
<p><b>Avgift på landbasert vindkraft</b></p>
<p>Regjeringen foreslår en avgift på landbasert vindkraft på 1 øre per kWh. Avgiftsinntektene skal fordeles til vertskommuner for vindkraft. Det er lagt opp til at første innbetaling av avgiften skjer i 2023.</p>
<p>Les mer i <a href="https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/avgift-pa-landbasert-vindkraft/id2875198/" target="_blank">pressemelding fra Finansdepartementet</a>&nbsp;</p>
<p><b>Kildeskattordningen på renter og royalty</b></p>
<p>Departementet foreslår en presisering av reglene som tydeliggjør at fradraget for skatt er begrenset til deltakerens forholdsmessige andel av den kildeskatten NOKUS-selskapet kan ilegges etter skatteavtale.</p>
<p><b>Søksmålsadgang</b></p>
<p>Det foreslås at det bare skal være søksmålsadgang over avgjørelser fra skattemyndighetene som det er klageadgang på. Det foreslås videre at skatteforvaltningsloven uttømmende skal regulere hvilke saker det kan anlegges søksmål om og hvem som kan anlegge søksmål, og at det skal gjelde én felles søksmålsfrist etter loven. I tillegg foreslås det endringer for å sikre at den skattepliktige skal kunne benytte den forvaltningsrettslige klageadgangen uten fare for at søksmålsfristen går tapt under behandlingen av klagesaken.</p>
<p><b>Personopplysninger</b></p>
<p>Departementet foreslår hjemler som tydeliggjør Skatteetatens adgang til å sammenstille personopplysninger, gjennomføre profilering og treffe automatiserte avgjørelser. Formålet er å kunne å effektivisere Skatteetatens arbeid og målrette ressursbruken.</p>
<p>&nbsp;</p>