<div class="epi-contentfragment">Karen 900×464 px.jpg</div>
<p><strong>Av Karen Kvalevåg, adm. direktør i Revisorforeningen</strong></p>
<p>Hvis du har en ledende rolle i en mellomstor eller stor bedrift, og ikke vet hva CSRD står for, bør du lese videre. Det kan nemlig være forretningskritisk.</p>
<p>EU har vedtatt en ny lov for bærekraftsrapportering gjennom CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive). Det handler ikke om kildesortering eller hvor mye papir som har gått med i printeren det siste året. Vi snakker omfattende rapporteringskrav til selskapene – om alt fra utslipp og energibruk i hele verdikjeden, avfallshåndtering og vannforbruk. I tillegg skal virksomhetene rapportere om forretningsetiske og sosiale forhold, som menneskerettigheter, likestilling og mangfold.</p>
<h3><b>Vilje til endring blir premiert</b></h3>
<p>Vi vil endelig få tall som samfunnet faktisk kan ha tillit til, som er etterprøvbare og sammenlignbare. Dette vil skape samme troverdigheten til bærekraftsrapportering som vi har til den finansielle informasjonen – en viktig grunnmur i tillitssamfunnet vårt.</p>
<p>Selskaper som rapporterer godt og viser til faktisk endring vil få bedre lånebetingelser i bankene og enklere tilgang på investorer. Selskaper som ikke tar bærekraft på alvor, vil bli nedprioritert. Det er magien med denne lovendringen. Ved å flytte klimakampen inn i kapitalmarkedet tvinger EU frem kraftige tiltak fra næringslivet.</p>
<h3><b>Fem råd til virksomheter som henger etter</b></h3>
<p>En rekke bedrifter er heldigvis godt forberedt, men mange store virksomheter henger også bekymringsfull langt etter. Her er noen innledende råd til hvor dere bør starte:</p>
<h4><b>1. Få styret på banen</b></h4>
<p>Styret er øverste ansvarlig for at rapporteringen blir fulgt opp – og har også, sammen med ledelsen, ansvar for å sikre kapasitet og kompetanse internt.</p>
<h4><b>2. Gjør en dobbel vesentlighetsanalyse</b></h4>
<p>Direktivet for bærekraftsrapportering pålegger alle selskapene selv å gjennomføre en såkalt dobbel vesentlighetsanalyse, og denne vil bestemme hvilke rapporteringskrav som skal følges. For en virksomhet som selger IT-konsulenttjenester vil kanskje ikke rapportering om vern av hav og marine ressurser være relevant, mens dette vil være helt sentralt for et oppdrettsselskap.</p>
<h4><b>3. Invester i kompetanse</b></h4>
<p>Mange selskaper tror det holder å ansette én bærekraftsansvarlig. Det holder ikke. Denne kompetansen må gjennomsyre hele virksomheten. Ledelse, samhandlingskompetanse og kommunikasjonsferdigheter blir derfor viktig.</p>
<h4><b>4. Hvordan spise en elefant – én del av gangen</b></h4>
<p>For å lykkes med CSRD må virksomhetene spise én del av elefanten av gangen. Enkelte områder er obligatoriske, som klimaregnskap og klimarisiko. Andre områder skal rapporteres dersom de er vesentlige for virksomheten. I tillegg er det viktig å bygge på det eksisterende.</p>
<h4><b>5. Bruk revisor</b></h4>
<p>Revisor får en viktig rolle i denne omstillingen. Som en uavhengig part skal revisor attestere – og signere – på om virksomhetene snakker sant og viser helheten om det de rapporterer om. Revisor har uvurderlig kompetanse om hvordan rapporteringen kan og bør struktureres og gjennomføres. Så derfor – gå i dialog med revisor!</p>
<h3><b>Signaturen som er gull verdt</b></h3>
<p>Virkemiddelet EU har tatt i bruk er kraftfullt. Det vil også effekten være. Derfor må vi heie frem dette direktivet – og gjøre det vi kan for at samfunnet vårt har tillit til at det som rapporteres fra virksomheter over hele landet viser helheten på en riktig måte. Det kan være den avgjørende brikken for å lykkes med det grønne skiftet.</p>
<p>En hel revisorbransje etterutdanner og ruster seg nå for endringene som kommer – og for å signere de første bærekraftsrapportene i tråd med det nye direktivet. Det bør også næringslivet gjøre. Og det haster!</p>
<p><em>Denne kronikken ble også publisert på E24 den 12. mai 2023.</em></p>