<p>Standpunktet baserer seg på bestemmelsens ordlyd, jf. <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2016-05-27-14/KAPITTEL_14#%C2%A714-4" target="_blank">skatteforvaltningsloven § 14-4 d)</a> og <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2016-05-27-14/KAPITTEL_12#%C2%A712-6" target="_blank">§ 12-6 annet ledd siste punktum</a>.</p>
<p>I forarbeidene (<a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-38-l-20152016/id2466774/?ch=18#kap18-8-3-3" target="_blank">Prop. 38 L (2015-2016)), særlig punkt 18.8.3.3</a>) forutsettes det at de som får innvilget frivillig retting normalt ville vært i posisjon for skjerpet tilleggsskatt dersom vilkårene for frivillig retting ikke hadde vært oppfylt. Denne forutsetningen gjør seg ikke like gjeldene i dag, da praksis viser at sakene om frivillig retting ikke nødvendigvis bare gjelder alvorlige tilfeller av skatteunndragelser. For eksempel er en betydelig andel av de som i dag ber om frivillig retting, skattepliktige som har flyttet til Norge, og ikke var klar over globalskatteplikten.</p>
<h3>Endring utover fem år bør bare gjennomføres i de alvorlige tilfellene</h3>
<p>Skattedirektoratets syn er at endring utover fem år i saker om frivillig retting likevel bør forbeholdes de mer alvorlige tilfellene. Momentene i <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2016-05-27-14/KAPITTEL_12#%C2%A712-1" target="_blank">skatteforvaltningsloven § 12-1 annet ledd</a>, både forhold hos den skattepliktige og sakens betydning, herunder beløpets størrelse, vil være viktige momenter i en slik vurdering. Der disse momentene ikke taler tungt for å endre mer enn fem år tilbake, bør en ved vurderingen av momentet «den tid som har gått», se hen til endringsfristene ellers og således redusere antall år som endres, skriver direktoratet.</p>
Recent Comments